Misslykka gjeddejakt

En kveld, etter en tolv timers arbeidsdag bestemte Anders og jeg oss for å prøve å fiske litt gjedde i et vann ikke langt fra huset hans. Han henta meg først på ferga for så å kjøre opp til han og skifte klær og rigge stenger. Sola skinte og ikke et vinkast. Gira som alltid satt vi oss i bilen og kjørte mot vannet. På veien stoppa vi innom en gammel kar for å høre om vi kunne låne båten hans. Vi ringer på, og etter litt kommer det ut en kar som åpner med "Hello girls" og "så klart dere kan" da vi spurte om å låne båten litt. El-motoren var og selvfølgelig bare å ta. Vi gikk deretter ned til vannet, kopla motoren til batteriet og kjørte utover. Vi skulle til en bukt hvor Anders mente det var knallbra. Det så veldig lovende ut, og vi kjørte nesa inn i sivet og begynte å kaste hver vår vei. Svære gjeddefluer viste seg å være noe vrient å få ut på femmerstenger, så det ble flust med kast som ikke likna grisen. Etter ikke alt for lang tid uten aktivitet begynte vi å gå litt lei, og Anders starta plutselig å prate om tryter på halvannen kilo. Jeg trodde så klart dette måtte være minner fra en noe spesiell drøm, men han sto på sitt. Vi kjørte deretter bort til et sted han visste skulle være bra, og kjørte igjen nesa rett inn i sivet for så å kaste inn mot en liten strand. Jeg begynte som tidligere å denge løs med den store blå gjeddeflua, og det begynte å nippe i flue med en gang. Jeg kasta et par ganger til og det nippa igjen. Et par kast etter røkka det plutselig til i stanga. Først noen raske rykk før den bare ble veldig seig. Jeg lurte først på om det var en liten gjedde, men etter litt så jeg en tryte som ikke likna noe jeg hadde sett før. Det tok ikke alt for lang tid før jeg fikk den i håven, og den viste akkurat seks hundre. "Kødder du??" var det første jeg tenkte. Største tryte jeg hadde sett før det var vel på gode hundre og femti gram. Dette var den største fisken jeg hadde tatt på flue, så jeg var så klart gira som aldri før. Selv om det var en tryte! Etter å ha roet meg litt ned klarte jeg å få slengt ut et kast til, og der satt det faen meg en til på fem hundre. Anders endte opp med et monster på rundt hundre og femti gram.

Larsen Fotografen